رنجنامه زندگی زنان مریوان، امکان داشت فریبا نیز یکی از قربانیان قتلهای ناموسی باشد.
گفتگوی مینو همتی با فریبا رشیدی پیرامون معضلات زنان و دختران در مریوان
Mino Hemati interviews Fariba Rashidه, about the horrors of honor killing in her hometown Marivan and its effects on the lives of the women and girls in that region. This interview was broadcast from RahaiZan TV program from Channel one Satellite TV trowd Iran, greater Middle East, Europe and North America.
The Transcript of the interview in Norwegian language:
The Transcript of the interview in Norwegian language:
Intervju med Fariba Rashidi
Kvinne og menneskerettighets aktivist
1. Kommer du fra byen Marivan? Kan du beskrive situasjonen for kvinner
der?
Ja, min by Marivan er en av byene som befinner seg i det kurdiske område
i Iran. Selv om byen er en kulturell by men er det mange forskjellige problemer
når det gjelder kvinner. Det kan man dessverre peke på seksuell vold, æresdrap.
Det finnes også fenomenet polygami i en stor del av samfunnet. Jentene i min by
har mange forskjellige utfordringer som er utsatt for: Tvangsekteskap, ekteskap
under alder(barneekteskap), turtur fra menn og familien sin side. De er fratatt
av kjønhet og i å være en kvinne. De kan ikke bestemme over sitt eget liv og
ønsker. De blir fornærmet og hjemarrest ofte. Når en kvinne blir utsatt for vold
og seksuell overgrep er hun tvunget til taushet for det finnes ingen
organisasjoner eller foreninger som kan beskytte de eller stoppe volden mot
den. Så er det familien som bestemmer over alt og avgjør hvor livet deres skal føres
til. Jenter som meg må bare holde kjeft! Vi må tole alt på grunn av ære og
tradisjonelle fenomen ellers bli knivstukket og skjøt med våpen eller
undertrykket slik at den eneste utvei blir selvmord!
2. i de siste årene har vi sett kvinlige bevegelser i Marivan byen.
Organisasjoner som holder seminarer om æresdrap som skjer noen ganger imellom
der, kan du forklare litt om disse aktivitetene og peke på noen eksemplarer i
denne forbindelsen?
Ja, disse seminarene holdes i to dager og handles om samme tema men
forkjempelser rundt vold mot kvinner kan ikke ha noe resultat utenom at kultur
og tradisjonen blir endret. Siden ære, tradisjon og islamske kultur fører
samfunnet blir det ikke noe endring. Siden kvinner blir sett som et
kjønn(Gender) og kvinne blir handlet som et produkt får det ikke noe positivt
til.
For menn er kvinner deres ære og rykte, ingen har rett å prate med dem,
ingen skal se på dem eller lignende. Så til vi har denne kulturen denne æren og
dette religiøse fenomenet så må vi forvente alle slags vold og drap og selvmord
mot kviner. Da jeg var i Marivan byen, og den tiden som Fereshte Najati, ble
drept av sin egen far, og hodet hennes ble hogget av ham, befolkningen
protesterte mot det, de gikk i demonstrasjon og ville ha rettferdighet men sen
bevegelsen hadde dessverre ikke noe resultat og folk opplevde et annet drap
etter en kort tid i en av bygdene i Marivan previnsen som heter Dizli, kvinen
ble drept av sin egen bror med våpen. Samtidig min nabo som gikk i selvmord.
Hennes man hadde gitt henne olje og tvunget henne å brenne seg. Dette var
veldig forferdelig for meg tenk på meg som nabo som var vitne for dette, jeg
hadde mareritt hver natt og kunne ikke sove om natta i en lang periode.
Dessverre skjer dette fortsatt og det finnes ingen straffer for det for selve det
islamske regimet beskytter disse forbrytelsene, skjulte forbrytelser som både
regimet og samfunnet vil ikke avsløre.
3. kan du snakke ut om dine egne opplevelser?
Ja, selvfølgelig. Etter alt jeg fortalte, var jeg et offer, et offer for
tvangsekteskap som mindreårig. Jeg hadde ikke rett til å bestemme over mitt
egget liv. Når jeg motsto ble jeg hjemarrest og utsatt for vold slik at jeg
hadde ingen utvei unntatt selvmord, jeg gikk i selvmord men levde enda. Jeg har
merker av turtur og brudd i kroppen ennå. Jeg har en sønn på 12 år som har ikke
truffet i 10 år. Jeg er fratatt fra mine rettigheter som en mor. Jeg lever av å
treffe mitt barn for en gangs skyld og klemme ham igjen. Dette er den største
slag jeg har fått i livet. Ingen lov og organisasjon har hjulpet meg. I vårt
samfunn finnes ingen rettigheter for kvinner.
4. Mange kvinner flykter fra Iran på grunn av disse årsakene du peker på.
Er ikke din situasjon den triste realiteten som hjelpeløse kvinner opplever?
Ja, jeg fortalte det, jeg er et offer for denne forbrytelsen. Hvis jeg
ikke hadde flyktet kunne jeg være offer for æresdrap. Jeg tenkte alltid på
hvordan jeg kunne være i livet. Jeg slitet med vold og turtur. Så ble jeg nødt
til å flykte for jeg kunne ikke tole mere vold og hadde mistet min tålmodighet.
Om jeg ikke flyktet skulle jeg overgi meg til tradisjon, ære og den gamle
kulturen. Jeg trengte trygghet, sikkerhet og fred som en kvinne. Noe jeg
opplevde aldri i mitt fedreland. Mer enn alle andre etniske grupper i Iran og
som en kurder. Det er så vanskelig at en kvinne velger illegale veier med mange
tøffe problemer og skal bli hjemløs her i Europeiske land og gjennom veien
sette livet sitt i fare. Om jeg ikke hadde noe problem ville jeg aldri sette
mitt liv i fare. Urettferdigheter tvang kvinner som meg til å flykte men blir
jeg dessverre ikke tatt på alvor. Jeg ønsker det finnes hår ennå!
Interview with Fariba Rashidi
Woman and human rights activist
1. Are you from the city of Marivan? Can you describe the situation for women there?
Yes, my city Marivan is one of the cities located in the Kurdish area of Iran. Although the city is a cultural city but there are many different problems when it comes to women. Unfortunately, that can be pointed to sexual violence, honor killings. There is also the phenomenon of polygamy in a large part of society. The girls in my town have many different challenges that they are exposed to: Forced marriage, marriage under age (child marriage), abuse from men and their families. They are deprived of sexiness and of being a woman. They cannot decide on their own life and desires. They are insulted and often put under house arrest. When a woman is subjected to violence and sexual abuse, she is forced to remain silent because there are no organizations or associations that can protect them or stop the violence against them. Then it is the family that decides over everything and decides where their lives will be led to. Girls like me just shut up! We must tolerate everything because of honor and traditional phenomena or else be stabbed and shot with guns or oppressed so that the only way out is suicide!
2. in recent years we have seen women's movements in Marivan city. Organizations that hold seminars on honor killings that sometimes happen between there, can you explain a little about these activities and point to some examples in this regard?
Yes, these seminars are held for two days and deal with the same theme, but campaigns around violence against women cannot have any result other than culture and tradition being changed. Since honor, tradition and Islamic culture lead the society, there will be no change. Since women are seen as a gender (Gender) and women are traded as a product, nothing positive comes of it.
For men, women are their honor and reputation, no one has the right to talk to them, no one should look at them or the like. So until we have this culture, this honor and this religious phenomenon, we have to expect all kinds of violence and murder and suicide against women. When I was in Marivan city, and the time that Fereshte Najati, was killed by her own father, and her head was chopped off by him, the population protested against it, they went in demonstration and wanted justice but then the movement unfortunately had no result and people experienced another murder after a short time in one of the villages in Marivan province called Dizli, the woman was killed by her own brother with a weapon. At the same time my neighbor who committed suicide. Her husband had given her oil and forced her to burn herself. This was very terrible for me think of me as a neighbor who witnessed this, I had nightmares every night and could not sleep at night for a long period. Unfortunately this still happens and there are no punishments for it because the Islamic regime itself protects these crimes, hidden crimes that both the regime and society will not reveal.
3. can you talk about your own experiences?
Yes of course. From everything I told, I was a victim, a victim of forced marriage as a minor. I had no right to decide my egg life. When I resisted I was put under house arrest and subjected to violence so that I had no way out except suicide, I committed suicide but still lived. I still have signs of walking and fractures in my body. I have a 12 year old son who hasn't hit in 10 years. I am deprived of my rights as a mother. I live by meeting my child for once and hugging him again. This is the biggest blow I have received in my life. No law or organization has helped me. In our society there are no rights for women.
4. Many women flee Iran because of these reasons you point out. Isn't your situation the sad reality experienced by helpless women?
Yes, I told you, I am a victim of this crime. If I hadn't fled I could be the victim of an honor killing. I was always thinking about how I could be in life. I struggled with violence and vagrancy. Then I had to flee because I could not tolerate more violence and had lost my patience. If I did not flee, I would surrender to tradition, honor and the old culture. I needed safety, security and peace as a woman. Something I never experienced in my homeland. More than any other ethnic group in Iran and as a Kurd. It is so difficult that a woman chooses illegal paths with many tough problems and will become homeless here in European countries and put her life in danger along the way. If I didn't have a problem, I would never put my life in danger. Injustices forced women like me to flee, but unfortunately I am not taken seriously. I wish there was still hair!
